Hordalands doedskvad part vii

Svaere saar laget av knuste speil Norroent blod flyter kaldt, drypper hardt Spilt i ensomhet La roedt vaete meg Hjertet tordner saa kroppen rister En sprukket holk i sjelens mudder Sanheten om doeden krever sin mann Naar kaldt glass moeter varm hud Det ville hjertets tragediehunger Oppbrukt menneske i livets utkantstroek kniven vris innabords Faar flammene til aa staa fra ryggen Svart lang natt, stoenn av smerte En dreng vokser opp med Doeden i hjertet Ville hester sliter i hvert et lem Fjaerkre fra alle kanter gjoer himmelen svart En smertens milepael Havet i sjelen, stormen i sinnet Gammeldags selvmordsdans Mann over bord Beveger seg sakte, behersket Med en alvorlig, sikker mine Mot det endelige maal I hjertet, livets naal Overmett Skip gaar ned Ei mer mann Dyr og gud En sjel tar nattens farge Han ejakulerte i doedsoeyeblikket Som seg hoer og boer Hun kom hjem og fant ham dinglende Fra hemsen Og lepjet i seg av doedmannslem